Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd.
Jeg skriver om gjenferd.
Brevene han skrev er gjenferd, de også.
Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige bok - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024.
Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter.
Den rommer dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde.
Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende bevisstheter som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte.
